Jeg er ikke lenger en liten jente og jeg har ikke rosa vegger på soverommet. Rosa er egentlig en veldig fin farge og jeg synes det er litt morsomt hvordan barn plutselig vokser i fra rosafargen. At den blir for «jentete» eller «barnslig». Da jeg var liten hadde jeg rosa vegger på rommet mitt, og da det var på tide med en oppussing var jeg fast bestemt på at det var på tide å endre farge på veggene. Kanskje det var en måte å signalisere at jeg ikke lenger var liten? Jeg skulle hvert fall ha blå vegger. Jeg husker den blåfargen veldig godt. Når jeg tenker meg om var den mer fiolett, men lille meg var hvert fall bestemt på at den ikke var rosa. Noen år senere ble jeg truffet av tenårene og utsatt for alt som kunne påvirke meg. Blå vegger på rommet mitt var ikke lenger godt nok for meg. Derfor tok jeg saken i egne hender og malte veggene. Klassisk hvit. Kanskje den kjedeligste fargen som finnes. Veggene var ikke lenger rosa eller blå. Godt var det.

 

Dette er noen av tankene jeg gjorde meg da vi fant denne rosa veggen i helgen. Jeg sier meg meget fornøyd med det. I dag har også vært en veldig fin dag. Bytur med mer julegavehandel og enda et besøk på julemarkedet. Julestemning!

snø3

Posted by:Hanne Tveit

Jeg heter Hanne Tveit, er 20 år og bor i Bergen. Studerer Medievitenskap ved UiB. Mer om meg finner du i menyen øverst! Xx

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s