Tårevåt avskjed

Å være hjemme en uke gjorde meg veldig godt. Late morgener og svært lite innholdsrike dager. Ordentlig høstvær som satte stopper for både lange turer med hunden og fine høstbilder som jeg hadde håpet på. Unntaket var på fredag da jeg også fikk tatt meg en tur til byen. Win win!

høst1høst2

Da jeg skulle reise tilbake til Bergen på fredag skjedde det noe så ubehagelig som jeg ikke klarer å slutte å tenke på. Vår kjære lille, fine dverg dachs viste noen skumle tendenser til sykdom, noe som fikk meg og familien til å tenke det aller verste. Ni år gammel betyr (uheldigvis) at han ikke blir sterkere med årene, så ting kan skje når som helst. Etter en ubehagelig telefon til dyrlegen, var det heldigvis ingenting farlig.

Det ble et tårevått ha det til mamma på flyplassen og jeg kan ikke vente med å reise hjem igjen til neste gang, i og med at jeg trodde det var siste gang jeg fikk se min aller beste beste venn på fire bein (♥) som har vært med meg siden jeg var 10 år.

høst7

2 kommentarer om “Tårevåt avskjed

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s